Lokarr

Old Norwegian Dictionary - lokarr

Meaning of Old Norwegian word "lokarr" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

lokarr: lokarr, m. Høvl (jvf Aasen 458 a7; ags. locer = sceaba = runcina Wright-Wülcker I, 4412; locor = runcina l. c.I, 27311; hvilket runcina skal være =greypijarn Gloss. 429 fg), vistnok = skaf-jarn DI. I, 40216 (jvf nýskafinn OH.229; skaven Aasen 664 b8; skefr spjót-skepti Fld. I, 28425), og et Redskab afsamme Slags, som i Folkespr. kaldes skavl, skjevla, skjöva (Aasen 664 b14;677 a49. 680 a4), beskrevet af E. Sundt i Folkevennen 1864 s. 343-350; frekrget ek, at þeim þykkir lokarr mínntil fégjalda Flat. I, 13311; hvilket Ud-tryk faar Belysning ved dermed at sam-menholde Folkesprogets skavar (Aasen664 b6) dvs. en som skaver, men ogsaa enPerson, der er, som det heder i Folke-sproget, skaven (gn. skafinn) dvs. nærig,tilbøielig og dygtig til at skrabe til sig,søge og benytte enhver Anledning, hvor-ved han kan tilvende sig nogen Fordel;jvf nht. schaben, schäbig.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛚᚮᚴᛆᚱᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

c.: Capitel.

gn.: gammelnorsk.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

s.: substantiv.

S.: Side.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.