Lýsigull

lýsigull

lýsigull, n. synes have betegnet et Slags lysere Guld, ljóst gull (jvf bleikt gull,se 1ste Bind s. 660 a41, mods. glóðrautt,tandrrautt, rautt gull, se sammestedss. 660a), f. Ex. hann (nl. hringrinn varí 13 hlutum ok í sumum hlutum lýsi-gull en í sumum rautt gull Þ.Jón. 111(121 a25); hann kom til árinnar Gjallarok reið á Gjallarbrú, hón er þökt lýsi-gulli (&vl H. reið til Gjallarár ok águlli hlaðna brú) SE. I, 1787; taflborðok tafl sá hann þar standa, hvárt-tveggja af lýsigulli gert Fld. III, 62716.Modsætningen mellem lýsigull og rauttgull synes dog her besynderlig, naarman ser hen til Sandsynligheden af at rautt gull maatte være = tandrrauttgull dvs. ildrødt Guld Mag. 137; Clar.1352 fg; Partalop. 76 og saaledes for- tjene Navn af lýsigull dvs. det Guld, derlyser som Ild, jvf þar sem þér þóttihöfuðit vera gert af rauðu gulli okþar lýsti af, sem fyrr var sagt af lýsi-gulli (= sem forðum af ljósu gulli Fm.V, 3437) Flat. II, 29827; nú ferr Konraðrí hlíðna upp ok finnr þar híði drekansok tvá unga ok drepr þá báða okhafði með sér nökkut gull til sýnis, afþví gulli hafði hann sét lýsa þá, erhonum þótti sem eldr brynni í fjalls-hlíðinni Konr. 675 fg jvf 6615 fg. oget aldeles forskjelligt fra Guld synes der-imod at være betegnet ved lýsigull paaflere andre Steder, hvor Ordet fore-kommer, nemlig: er guðin höfðu sezt ísæti, lét Ægir bera inn á hallargolflýsigull þat, er birti ok lýsti allahöllina sem eldr, sem í Valhöllu vórusverðin fyrir eld SE. I, 33620; jvf þarvar lýsigull haft fyr eldsljós Lok. Pro- logen. Her kan nemlig ikke ved lýsigullvel forstaaes andet end karbunkulisteinn,lat. carbunculus, om hvilken der paa flereSteder i Middelalderens Literatur siges netop det samme som i Ægisdrekka om lýsigull. Der fortælles nemlig i Oester-leys Udgave af Gesta Romanorum s.43826 fg, at en clericus - sub terranobile palacium invenit et aulam intra-vit, vidensque regem et reginam etmultos nobiles in mensa sedentes re-spexit -, respexitque ad unum angulumet vidit lapidem politum, qui vocaturcarbunculus, a quo tota domus lumenrecepit; jvf Caspar v. d. Roens Laurin i Hagen und Primissers HeldenbuchII, 161, hvor der ifølge Mannhardt Ger-manische Mythen s. 45219 fgg jvf 44729forekommer følgende Ord: es ist auchin dem garten altzait lichter tag, dasmacht der carfunkel, der altzait drynelag; A. v. Kellers Fastnachtspiele s.76326 fgg, hvor det heder: des schwertesknopf ist ain karfunkel; kain nachtward nie so vinster und tunkel, derstain der hat ain solchs liecht, das mandavon ain ganze meil gesicht; NyerupSymbolæ ad Lit. Teut. antiquiorems. 78-13 med Ordene: Sein helm, derwaz guldein, daran so lag manig rubinund auch dar zu der karfunkel, dienacht wart nie so tunkel, er leuchtetalz der tagk von dem gestein, daz andem helm lagk; hvortil endnu kan føiesde under karbunkulisteinn anførte StederFlor. 5 (1627). 12 (3820); Thom. 42326. 33; Forns. Suðrl. 17429. Men til Grund for alle disse Beskrivelser over Kar-bunkelens lysende Egenskaber ligger vel igjen følgende Ord af Isidori Etymolog.XVI, 14, 1: Omnium ardentium gem-marum principatum carbunculus habet,carbunculus autem dictus quod sit igni-tus ut carbo, cujus fulgor nec noctevincitur; lucet enim in tenebris ita, utflammas ad oculos vibret. Enten tildisse Ord i Forbindelse med Middel-alderens Forestillinger om KarfunkelensLys i Almindelighed eller til Fortællingen om lýsigull i Ægisdrekka, som maaske endog derfra har sin Oprindelse, synes dervære hentydet ved Ordene sem fyrr varsagt af lýsigulli Flat. II, 29827, hvorived fyrr (= forðum Fm. V, 3437) maaske endog er given en Henvisning dertil.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛚᛦᛋᛁᚵᚢᛚᛚ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary