Mælistöng

mælistöng (mælistǫng)

mælistöng, f. Maalestang, Stang som bru- ges til Jords Maaling, for at finde ogbetegne Afstand eller Størrelse (jvf skalmeð stöngu mæla Landsl. 7, 537; meðrskapti má jörðu skipta Landsl. 6, 37)og som udgjorde efter Chr. SommerfeltsEfterretninger om Christians Amt iTypogr. Journal for Norge XIV, 95 fgdels 7 dels 6 Alne, efter R. GjellebølsBeskrívelse over Sætersdalen i Topogr.Journal XXVII, 31: 6 Alen, = mæla-stöng (jvf stöng); gékk þá Geiteimsveldi fra bekkin nørdra vegin ok uptil endamerkis som Kolbergs veldimøtes sex mælisstengr fra vadit ok upí fyrnemt endamerki vestra vegin atVebekk, en nedra meir gengr Geiteimsveldi austan at bekkin ok vestr yfirVebekk, fra bekkin ok til endamerkiter þet sjau stengr ok þrju mal vestanat bekkin DN. IV, 76019 fgg; utan forekvernhuset sva sem 3 mælestenger DN.V, 80615.

Part of speech: f

Orthography: Johan Fritzner's dictionary used the letter ö to represent the original Old Norwegian (or Old Norse) vowel ǫ. Therefore, mælistöng may be more accurately written as mælistǫng.

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛘᛅᛚᛁᛋᛏᚯᚿᚵ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.