Mark

mark

mark, n. 1) Tegn som bærer Vidnesbyrdom eller viser noget, saa at man derpaakan kjende det; seg þú oss mark hans,at vér megim finna hann Post. 7452;á engum hlut eða lim hans líkamamátti sjá nökkurs konar þat mark, athann þornaði né þyrri Mar. 2021; hafðireist upp altara til marks ok minnissigrs síns Stj. 4572; þar mark hafaþeir allir á sínni herneskju Didr. 31113;mark hins helga kross Bp. I, 2378;reis síðan mark bakka millim svá semskottein, þar við máttu nema, hversulangt eða beint þú mátt spjóti skotitfá svá, at skot þítt verði haldkœmtKgs. 8436; om Stempel, som Guardeinsætter paa Guld- og Sølvarbeide, ellersom sættes paa Vægt og Lodder for atbetegne dem som lovmæssige Rb. 3920. 23;om Mærke, som sættes paa Dyr for atbetegne dem som ens Eiendom: þá varmark Sigfúss á sauðum Eb. 23 (376);jvf Grág. 21719. 23521. 2361. 2344 fg;Þorskf. 7115; Omskjærelsen betegnes somet mark Pr. 733. 5; þat er eitt markum (dvs. et Tegn, Bevis paa, Vidnesbyrdom) lítillæti hans SE. I, 987; er þattil marks um, at - dvs. deraf kan mankjende, vide, at - (= er þat til jar-teigna, at - OH. 9623) Fm. IV, 2237;Grett. 8930; þat til marks, at - d. s.Heilag. II, 601. 6529 jvf 53213; til marks,at þú hefir verit í Hafrsfirði, skaltueignast at gjöf hlut þann Vatsd. 9 (188);kenna sítt mark á e-u dvs. kjende sitMærke paa noget, kjende noget som sinEiendom, Fm. VI, 13716; især om den, derfinder sig skyldig i noget, maa vedkjendesig det som noget, der kan lægges hamtil Last: nú er sá sæll, er sítt markkennir eigi á þeim hlutum, er guði erúsœmd í Hb. 313; til þeirra einna mæl-um vér, er sín mörk kenna á þessumújafnaði á oss Anecd. 74 (83); jvf Flat.I, 50032; Bp. I, 72037; Pr. 1317; finnasítt mark á e-u d. s. Mar. 7623. Jvf.mótmark. 2) Sag af Betydenhed, somman maa lægge Vægt paa, indrømmeIndflydelse paa sine Meninger eller Gjer-ninger; er þat ekki mark dvs. det harintet at betyde, Flat. I, 34124; þær skip-anir - héldu þeir svá ríkt, at fyrirþeim fœrðu þeir or mörkum (dvs. tilside-satte de) eða fyrirlétu skipanir MoisiPost. 87321; hafa e-t at marki Homil.11215. 17; er þetta ekki meira mark dvs.dette har ikke mere at betyde, (= er ekkimeira vert um þetta jvf Ridd. 14027)Ridd. 14030; jvf SE. I, 12821; lítit,mikit mark er at því dvs. det har lidet,meget at betyde, SE. I, 1247. 15816; ekkier mark at draumum dvs. Drømme haveintet at betyde, Sturl. I, 37313; at markidvs. for Alvor, i høi, betydelig Grad:grimmast, reiðast, æðrast at markiBp. II, 657; Klm. 17120. 1966; hófst þábardagi at marki Klm. 18116. 3) Figursom sættes paa en Gjenstand for at tjeneden til Prydelse; hón hafði knýtt umsik blæju, ok váru í mörk blá ok tröffyrir enda Laxd. 55 (1636), (jvf dúkrmerktr Ríg. 28; og herved maa sand-synligvis forstaaes Figurer indsyede medfarvet Traad paa hvidt Linned i Lighedmed hvad der endnu er brugeligt i Norgeog det nordlige Rusland). 4) Stjerne-billede, = merki 4 (jvf stjörnumark, sól-mark, meyjarmark o. s. v.) Rimb. 66b4(3618 fg). 5) Grænseskjel, = merki 3;= lat. limes Leif. 1718; ef maðr fœrirskógar mark eða engja eða afréttaeða lands merki Grg. II, 11021; viðhvern þeirra, er þar á mark i björk þáGrg. II, 11021; þat mark skilr millumeignar bónda ok almennings Landsl.7, 6112. 5) Land, Territorium som vedbestemte Grænser er adskilt fra de til-stødende; tók hann mikinn hlut af ríkiþví ok skipaði Herodi, ok var í þessumarki þat ríki, er T. heitir Post. 85126;varðar honum fjörbaugsgarð við hvernþeirra, er þar á mörk til Grg. II, 11023.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛘᛆᚱᚴ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Danish - Otto Kalkar's Dictionary
• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary
• Old Swedish - K.F Söderwall's Dictionary