Merr

Old Norwegian Dictionary - merr

Meaning of Old Norwegian word "merr" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

merr: merr, f. (Gen. Sing. og n. PL. merar;men ogsaa marar Dn. I, 34913; GuL.2235) Hoppe, lat. equa (jvf marr dvs.lat. equus; se DGr. II, 3158 fgg). SE.I, 13613 fg; Grg. II, 19410 fg; GunL. 5(2139); VígagL. 1336; Fm. X, 28118; Ölk.208; skal gjalda hesta en eigi mararGuL. 2235; ofte om Mennesker i haanendeOmtale eller saaledes, at derved gjøresdem en ærekrænkende Beskyldning, f. Ex. þat er it þriðja (nL. fullréttisorð), efhann jafnar honum við meri, eða kallarhann grey eða portkonu, eða jafnarhonum við berendi eitthvert GuL. 1963;þeir jöfnuðu mér til merar, töldu miksvá vera með mönnum sem meri meðhestum Fbr. 10717; þeir seldu konungsínn helgan ok tóku við fyl ok meri(om Sveinn og hans Moder Alfisa) Flat.II, 39318; eigi var pá undarligt, at þúbitist vel, er merrin fylgði þér (sagt tilKongen, som havde Dronningen med sig)Fm. VI, 32328 (Mork. 815); munu þérheyrt hafa, at þeir hafa kallat Sveinbikkju eða meri Fm. VIII, 442 &vl 18.Naar man saaledes brugte Ordet merrtil dermed at sammenligne eller dervedat betegne et Menneske som staaende isamme Forhold til Mandfolk som merrtil hestr, underkastende sig samme Be-handling som merr fik af hestr, var dettealtid en Fornærmelse, selv om Mennesketvar en Kvinde; men var det en Mand,saa gjordes ham derved en af de mestærekrænkende Beskyldninger, ligesom naarman kaldte ham bikkja, grey, eller sagdeom ham, at han var sannsorðinn, var kona hverja níundu nótt. Naar merrer brugt for kona i Udtrykket: ef hannhefir heldr manns hug en merar Fbr.10412 jvf Vatsd. 33 (545), er dette skeetfor paa det stærkeste at fremhæve Mod-sætningen, og derved ogsaa tage Allitera-tionen til Hjælp. Her ligesom Flat. II,39318; Fm. VI, 32318 er merr brugt for kona med et Udtryk af Ringeagt, udenat dog deri ligger nogen Beskyldning;hvilket derimod er Tilfælde, naar detanvendes saaledes, at det i Betydningenfalder sammen med púta, skœkja (jvfFolkesprogets hors, horemer; gfr. mon-ture Bonaventure de Perier Nouv. récréa-tions ed. p. L. Jacob s. 1467. 1474; nht.mär Zeitschr. f. d. Kulturgesch. n. f.II, 1668; sv. märrehår, = skökohår, omfalskt Hovedhaar i Skildringar ur Sv.prestmäns lif Stockh. 1872 s. 19917),f. Ex. Olavar laup upp ok fríði Anundiút (opfordrede A. til at komme ud), en(dvs. ef) hann veri heldr kono son enmararenne dvs. om han ikke var en Hore-søn (jvf ght. merihun sun, merhen sunRA. 643 fg, se ogsaa mährenson, merhen-son Osenbrüggen alam. Strafrecht s.24823. 37612; Mhd. Wb. II, 2, 733a46 fgg;fremdeles: Dm.1 Anhang s. CXLI Nr.34 tilligemed f. Liebrechts Supplementdertil i Bartsch Germania XVIII, 18026 fg)Dn. I, 34913. Forekommer som Øge-navn i Þorbjörn merr SturL. I, 32018.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛘᚽᚱᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

f.: Feminin.

fr.: fransk.

L.: Linje.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

nl.: nemlig.

Nr.: Nummer.

p.: Pagina, side.

Pl.: Pluralis.

s.: substantiv.

S.: Side.

Sing.: Singularis.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.