Mikjálsfjall

mikjálsfjall

mikjálsfjall, n. d. s. Sepont stendr undirMikjálsfjalli Symb. 2527 jvf Heilag.I, 69320 fgg; Mikjálsfjall i Normandiet (Mont St. Michel, jvf Heilag. I, 700 fgg.703 fg; eller Bjerget Tumba Heilag. I,71035). Str. 5311. 6416; Bret. 40 (1085);jvf munklífi eitt var í fjalli því, erTumba heitir, þar stóð Mikjálskirkjahjá munklífinu Mar. 128 og 2601; Paulusabbas in monte s. Michaelis Cisterci-ensis ordinis Dn. VII, 48618, hvor der-ved menes Munkelifs Kloster paa Høidenaf Nordnes ved Bergen, se C. Langesde norske Klostres Historie s. 130;mons Michaelis i Nærheden af Compo-stella i Spanien nævnes Post. 68431 jvfFornsvensk Legendarium s. 120820. -Om Forekomsten af Mikkelsberg i andreLande kan desuden henvises til Z. f.d. Kulturgeschichte n. f. II, 74612 fg.74911-7503; Z. f. d. Alterthum XII,386; hvortil der kan føies, at der paaBjerget i eller ved Slesvig var en St.Michaels Kirke, hvori der endnu i Aaret 1547 hver Søndags Formiddag holdtesGudstjeneste, ifølge Nye Kirkehist. Sam-linger IV, 508 (jvf Script. rer. Dan. VII, 323; AnO. 1869 s. 323 n. 1870s. 14413).

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛘᛁᚴᛁᛆᛚᛋᚠᛁᛆᛚᛚ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.