Miss

miss

miss, s. Bevægelse, Udfald, Resultat, hvor-ved man gaar Ram forbi, ikke rammerdet mod hvilket man stevner, ikke faardet som man søger, men missir e-s (jvfSubstantiverne missa, missir og Mhd. Wb. II, 1, 188a35 fgg; DGr. II, 470. III,13); klífr síðan upp á húsit til gluggans,sem hann vissi flikkit hanga fyrir innan,ok fékk þar miss, því at bakan er brottÆf. 9074; ör Jonathe flaug aldri vinteða skeift, ok sverð Saul hjó aldri miss(Vulg. gladius Saul non est reversusinanis) Stj. 49511 (2 Sam. 1, 22); á missdvs. saaledes at man ikke møder eller træfferdet (e-s) mod hvilket Bevægelsen er rettet,eller gaar det forbi, gaar glip deraf, for-feiler det, gjør et Feilgreb; fáir vóruþeir af mörgum, en síz gripu þeir ámiss hins bezta ráðs (= lat. pauci inpluribus minus frustati) Pr. 27810 (SalL.Jug. c. 58); grípr (nL. hann) á missKarlamagnúss Klm. 15120; hræzla gerirmann varan ok áhyggjusaman, at eigigeri hann á miss (= lat. ne peccet)Hom. 275. 23; ríðr hann undir melinnhjá Mosvöllum, er þeir brœðr ríða hitefra ok farast þeir hjá á miss dvs. farehinanden forbi i indbyrdes modsat Ret-ning, GísL. 1918 (jvf 10221). - I Sam-mensætning (jvf DGr. II, 587) forbindes miss med et følgende a) Verbum for atbetegne Handlingen eller Maaden, hvor-paa den udføres, som utilbørlig: vil ekallom fyrgefa, er misgört hafa við mik,mismælt eða mishugat HomiL. 1483;þeir ero allir úbótamenn ok ei græfirí kirkjugarði, en ef hann er grafinn(nL. í kirkjugarði), þá er hann miss-grafinn, ok skal upp grafa ok fœra órkirkjugarði Eids. 1, 5020 (Eids. 2, 403);þá skolu þingmenn hanom jörð dœmaok veita hanom vápnatak til þess, athann knegi verja jörð sína lögum okdómi ok hafa verðlausa, lengr maðrsvá misverr GuL. 26730; nú líkist barnþat honum ok sér hann þat, at hannhefir missvarit þann eið (hvorved hannsór barn þat af hendi sér L. 32 fg), þáskal hann fara í fjölda manna ok segja,at þat er barn hans GuL. 5734 jvf 36;fréttir E. þetta, ok lízt nú misráðitFlat. II, 1443; skal hann þann luthafa, er þá lýtr hann; nú ef hannkallar misskipt ok -, þá - GuL. 1234;ef þeir dœma hann (som er ført tilTings som þjófr með fóla bundinn L.17) misbundinn, þá er sá sekr, er hannbatt at 15 mörkum við konung, en efþeir dœma hann rétt bundinn, þá -GuL. 25320 fg; kom henni þá í hug, atþat mundi vera unnasti Blankiflur sá,er hón harmaði opt, ok mundi veramisborit Flor. 18 (505); jvf miskenna,miskveða, mismæla, misráða, missegja,misskera, misskipta, mistaka; b) Ad-jektiv for at betegne Beskaffenheden, Egen-skaben som tilstede værende i ulig Grad:þeir verða misgóðir (újafnir OH. 12635),sumir góðir en sumir íllir Flat. II, 24027;jvf misstórr. - Undertiden findes missforbundet i Sammensætning med Ord, somallerede i sig selv udtrykke det, som ved miss skulde betegnes og staar der som over-flødigt eller pleonastisk, f. Ex. i misgleyma,misgranda, mislýti, jvf Folkespr. misvillaAasen 501b22 og umisjafn for misjafn.

Part of speech: s

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛘᛁᛋᛋ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary