-na

-na

-na er en Partikel, som tilføies Enden afet andet Ord for derved at fremhævedette eller den deri liggende Betydning,f. Ex. hérna, þarna, svána, gærna, núna,hvilke Sammensætninger ere opførte somsæregne Ord hver paa sit Sted i Ord-bogen, til hvilke Artikler henvises forderes Vedkommende. Men desuden fore-kommer -na ogsaa tilføiet Pronomina ogVerber i deres forskjellige Kasus og Tem-pora, ja endogsaa til en i Sætningenforekommende Præposition, f. Ex. erþatna dvs. netop dette er Tilfælde, justsaaledes forholder det sig: postolinnmælti: hví er hann (nl. boginn) eigiupp bendr? leikarinn svaraði: eigi máþat (nl. vera) fyr því, at or dregrstaðinn allan or honum þá; postolinnsvaraði: er þatna Post. 45921; er Feimakom inn í hellinn, heilsuðu þau henniok spurðu, hvar K. systir hennar væri;hún svarar: gettu (dvs. get þú) þessnaFld. II, 14718; þá mælti Styrkárr:viltu selja kösunginn? búandi! hannsvarar: eigi þérna! þú mont vera Norð-maðr Mork. 12017 (Fm. VI, 4225); vartuá land upp? sagði Oddr; þat varna(= þat var satt Örv. 265; já Örv. 274)Fld. II, 17413 (Örv. 2630); þat hefi ekspurtna dvs. det har jeg just hørt, netopfaaet at vide Flat. I, 43329; þar hneitviðna Fm. III, 739.

Part of speech: uten ordklasse

Possible runic inscription in Medieval Futhork:-ᚿᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.