Nes

nes

nes, n. (n. Pl. nes og nesjar) 1) frem-ragende Del eller Stykke; búar skolorétta merki þeirra (saa at Grænsen saa-vidt muligt kan gaa i en ret Linie), jafnaþar nesjom, ok þótt munr verði nesja,eigo búar at skipta, ef þat er minnavert en 5 aura Grg. II, 908; ef þarverða höggskógar fyrir, þá skal fyrirnes þar gerða Grg. II, 9032; jvf skógar-nef. 2) Odde, Næs som fra det bagenforliggende Land skyder eller strækker sig udi Vandet; gékk nes lítit í ána framNj. 151 (26130); þar er fors mikill, erSarpr heitir, nes gengr í ána norðanat forsinum OH. 494 (Flat. II, 5326);S. kom þar á land, er nes mikit gékkí sæ út ok eið mjótt fyrir ofan nesitEg. 28 (5618 fg); nesit þat, er fram gékkí sjóinn Fbr. 8915 (jvf Flat. II, 21130);þá er S. lét reka kvikfé sítt útanmeðr sjó, þá kómu þeir á nes eittlítit Eg. 28 (5717); hann - hafði goð-orð suðr þar um nesin Gunl. 5 (20714);á meðal vatnanna vóru vellir sléttir,en fram í vatnit gékk nes lítit, erheitir Dinganes Gunl. 12 (26617); fiski-gjafir allar bæði af nesjum öllum ok aföllum fiskistöðum Frost. 6, 23. Ordetforekommer ogsaa som sidste Del af sam-mensatte Stedsnavne, især saadanne, somdannes ved en Elvs Udløb, idet nemligderes første Del bestaar af dennes Navni Genitiv; f. Ex. Dokkunes EJb. 220;Droggunes Dn. I, 208. IV, 230. 398.V, 111; Údylgjunes Dn. IV, 33711.3985; EJb. 767b20 fg; Surkunes Dn. I,13216. VI, 58323; EJb. 2922. 42523. 44128(jvf Surkuá Dn. VI, 58323; SurkudalrEJb. 3016; Surkulið EJb. 17729); Hæru-nes Dn. I, 14919. 32. I Lighed hermeder dannet Liðandisnes som Navn paadet ved Mundingen af Fjorden Liðandi(nu Lenefjorden) liggende Forbjerg, hvilketogsaa paa Grund af dets Beliggenhed iden almindelige Seilled og som Grænsenmellem det nordenfjeldske og søndenfjeldskeNorge betegnes alene som Nesit: komisaman þeir, sem fyrir norðan eru Lið-andisnes (&vl nesit), til Björgvinar, enþeir, sem fyrir sunnan eru Nesit, faritil Oslóar Rb. 25 (802); fyrir sunnanNesit Rb. 25 (795) jvf 7826; sigldu þanndag fyrir Jaðar, ok er þeir kómu áHvini, þá brast stýri á konungsskipi,ok gékk af allt blaðit náliga; vóru þáteknar bryggjur ok árar ok stýrt meðsuðr um Nesit, lögðu þeir - Flat. III,1461 fgg. ed Plur. Nesjar betegnes demellem Tønsbergsfjorden og Skiensfjordenmod Syd fremstikkende Halvøer: siglduþann dag á Grenmar ok inn fyrir NesjarFlat. III, 4524 jvf 6621; OH. 4918; Nesjaorrosta OH. 3823. Som nes er beslægtetmed nös, der betegner baade Næseboreog Landspidse (jvf bergnös, bjargnös),saa er ogsaa det latinske Ord nasus (i Lig-hed med t. nase, se DWb. V, 1, 40946)brugt til at gjengive det romanske cap(lat. caput, jvf höfuð 5, höfði, neshöfði),hvor dette betegner et Forbjerg: hic pri-mo venitur ad nasum, qui Hispanicedicitur cabo de Beta, postea ad alium,qui dicitur cabo de Plata se Mauritiiitinerarium in terram sanctam i Monu-menta historiæ Norvegiæ S. 1665 fg jvf1657. Om samme Ords Anvendelse i andreSprog til at betegne baade Næse og Næsse Ahlqvist de Vestfinska språkens kul-turord S. 14719 fgg.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚿᚽᛋ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary