Of-

of-

of- uadskillelig Partikel, som udtrykker enOverdrivelse af hvad der betegnes veddet dermed sammensatte Ord, at dette ertilstede i for høi Grad, f. Ex. i ofát, of-beldi; især i Forbindelse med hvilket-somhelst Adjektiv, Adverbium eller Præt.Part.: hvárki var hón (nl. skikkjan)ofstutt né ofsíð Mött. 3115; munu margirþat mæla, at því væri eigi ofbrátt dvs.at dermed var det ikke for tidligt, havde man ikke forhastet sig, Flat. III, 40431;ofmjök Eg. 45 (896); Heið. 39 (39121);hvárt sem menn ero ofalnir eða van-alnir Grág. 25715 (Grg. II, 17824); ektek miskviðu alla or málinu, hvárt semmér verðr ofmælt eða vanmælt Nj. 143(33221); ef vanrefst er af dómarans hendiok svá ef ofrefst er - -; þeir hafahlotit harðar hefndir af guði, er van-dœmt hafa, ok þó enn harðari hinir,er ofdœmt hafa Landsl. 4, 1714 fg 17.

Part of speech: uadskillelig Partikel

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚮᚠ-:
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.