Ör-

ör- (ǫr-)

ör- ør-. Flere Ord som rettelig burde skri-ves med denne Forstavelse, ere mindrerigtig opførte under O og skrevne ór-,navnlig følgende: ørbjarga, øreigð, ør-eigi, øreign, ørendi, ørendr, ørferð 2,ørfiri, ørfjara, ørhjarta, ørhóf, ørhæfi,ørkn, ørknselr, ørkeypis, ørkola, ør-kosta, ørkostr, ørkuml, ørkumla, ør-kumlalauss, ørkumlaðr, ørkunnast, ør-kvisi, ørkymbli, ørkymsl, ørlagsþráðr,ørlendast, ørlendi, ørlending, ørlendis,ørlög, ørlöglauss, ørlögsima, ørlögþáttr,ørmul, ørnafn, ørnefni, ørsauði, ørsekr,ørskamma, ørskemd, ørlöstr, ørskemm-iliga, ørskiptamaðr, ørskipti, ørskiptr,ørtaka, ørugga, øruggleikr, øruggliga,øruggr, ørvilnan, ørvitna, ørvitnast, ør-vínan, ørviti, ørvæna, ørvæni, ørvænliga,ørvænn, ørvænta, ørvæntan, ørvænting,ørvætta, ørþrifráða, ørþrifsráði, øræfi.

Part of speech: uten ordklasse

Orthography: Johan Fritzner's dictionary used the letter ö to represent the original Old Norwegian (or Old Norse) vowel ǫ. Therefore, ör- may be more accurately written as ǫr-.

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚯᚱ-
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.