Presthús

presthús

presthús, n. pl. Prestebolig, Huse som tjene til Prestens Bolig og findes i prestgarð-inum; mit várom í Túnsbergi á prest-húsum Dn. VIII, 2913; jvf XI, 935;mit várom í stofonne á presthúsum (i Gausdal) Dn. IV, 4303. Naar det heder prestr tekr við sik í Víkœyjum in primisat presthúsum tolf mánaða matabólKalfsk. 81b16, maa derved menes Preste- gaarden (prestgarðr 1), saa at der ved atpresthúsum betegnes det samme som omde havde staaet í prestbólinu, í ábœlinu.Derimod synes presthús at have sammeBetydning som prestgarðr 2, prestból,ábœli, naar det heder í presthúsum sjaumánaða mataból Kalfsk. 49a25, af prest-húsum Kalfsk. 82a13 jvf Kalfsk. 42a18.Naar presthús forekommer som Steds-navn synes det derimod ligesom prest-gerði, prestruð at have sin Oprindelsederaf, at en Prest har indhegnet og ryddettil sin Privateiendom et Jordstykke, somderefter fik bære dette Navn (jvf nú gerirhann sér hús ok vinni, þá skal biskupeigi taka hann frá setu sínni firir þvíat vér viljum eigi kirkjur várar at fé-kaupi gera Gul. 157), f. Ex. Dn. VII,800.

Part of speech: n pl

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛕᚱᚽᛋᛏᚼᚢᛋ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.