Skapt

skapt

skapt, n. 1) rund og ret Stang eller Stok, som har den Skikkelse hvilken den ved sinVæxt har faaet; skjóta má maðr skaptieða skíði eða fœti sínum firi þann, ereptir rennr, ok hefta honum svá rásGul. 1894; mjök er auðkent þeim er tilÓðins koma, salkynni at sjá; sköptumer rann rept, skjöldum er salr þakiðrGrimn. 9 (jvf 24); især i Forbindelsen skjóta skapti: Magnús blindi - sagði,ef Danakonungr kœmi með styrk hansí Noreg, at engi myndi þora at skjótaskapti (Texten: spjóti) í mót honumFm. VII, 210 &vl 9 (Mork. 20925); hanner sá heilhugi, at ek ætla hann eigisínu skapti vilja skjóta móti Ólafi kon-ungi, þó at þeir finnist Flat. II, 31832(OH. 19225); sagði hann svá höfðingjum-, at ríkit í Noregi mundi laust fyrirliggja, ef nökkurir stórir höfðingjar vilditil leita, ok eigi mundi einu skapti ímóti þeim skotit Fm. XI, 34431; hanntekr enga þá úsœmd til, at neinn þoriat skjóta skapti at móti honum LaxD.47 (14225); eigi mun hann skapti skjóta íhana (nl. borgina Hierusalem) Stj. 64431.I de ovenanførte Exempler synes skjótaskapti have en saadan Betydning, at der-ved betegnes enhver fiendtlig Optræden;medens det derimod i de følgende synesvære brugt om Anvendelse af Kastespyd; skal hverr maðr fara í þessa herför,er skildi má valda eða skapti skjótaDraum. s. 11531; þeir er hest kunna ríðaeða skapti skjóta, sverði beita ok bryn-jur sníða El. 1184; jvf vel kann hannsverði at beita ok spjóti at skjóta okskapti at verpa ok skildi at halda Völs.1353 (FlD. I, 17325). 2) Spydstang, Spyd- skaft, Landse (jvf ags. sceaft = lat. asta(dvs. hasta) vel quiris Wright-WülckerI, 33236; ght. scaft Graff VI, 460; mnt.schecht, scheft, schaft MnD. Wb. IV,56a43 fg; om saadant Vaaben brugt i Tur- nering forekommer gsv. skafft Fredrikaf Normandi Vers 1643. 1656. 1675-1679; = mnt. glewink: dat heit medo ein schecht, dat nu ein glevink (dvs.speer, spiez, lanze) het efter ChroniconBothonis i Leibnitzii Scriptores rerum Brunsvic III, 291 jvf MnD. Wb. IV, 56b9;jvf gD. glavind Molbech Dansk Gloss. I,29614 fgg; gsv. glaven Söderwall 41212 fg);skapt nam hann at dýja RiG. 34; afþeim rótum upphöggvinna spjótskapta,er eptir stóðu í jörðunni, runnu uppfagrir lundar réttir sem sköpt -; váruþessir lundar flestir af aski, er af sköpt-unum upp runnu Klm. 1486; skaptiréttari Herv. 33612 jvf 2473; skór erskapaðr ílla eða skapt sé rangt, þá er þérböls beðit Hm. 127. - Om Anvendelsen af Spydstang, Spydstage som Maalestang af 7 Fods Længde se G. Hansens Agrar-historische Abhandlungen II, 209 fg jvfMnD. Wb. IV, 56b11-31 fgg; MolbechsDialektlexicon s. 47938; schachte A. Berentsen D. og n. Fructbar Herlig- hed 4de Bog s. 5449. 11; meðr skapti májörðu skipta innan garðs, nema álburðrþikki betri vera, en með augnaskoti(= sjónhending) útan garðs Landsl.6, 37 jvf Jb. 1938. 3) Haandtag, Skaft i Modsætning til det egentlige Vaabeneller Redskab, som dermed er forsyneteller hvoraf det udgjør en Del; hannskeptir þat (nl. spjótit) lágu skapti okvefr allt járni Krók. 177; Skarpheðinnhjó spjótit af skapti fyrir honum Nj.129 (19829); Hrappr tekr höndum báðumum fal spjótsins ok snarar af út, svá atþegar brotnar skaptit LaxD. 24 (6426);svaraði engi ódrengiligar en þú, oksagðir - ok kvað(t) hann hafa half-þynnu eina í hendi en mik höggspjót giltá háfu skapti Ljósv. 1253; A. - hafðihöggspjót mikit, ok var falrinn gull-rekinn en skaptit svá hátt, at hann tókhendi til fals Flat. II, 27336 (OH. 15331);Jón hafði öxi víða ok lágt skaptit í Sturl.I, 4813; Sveinn - hafði öxi eina á láguskapti Flat. II, 47714; öxin var snag-hyrnd ok mikil ok gullbúin, upp skelltskaptit með silfri - gékk Skallagrímrtil ok tók öxina ofan af hurðásum -;var þá skaptit svart af reyk, en öxinvar ryðgengin EG. 38 (7418-7526); hannátti - öx snaghyrnda, ok var vafitjárni skaptit Vallalj. 285; Viðkunnr hafðisviðu, ok silfrrekinn leggrinn á ok vafitjárni skaptit Sturl. I, 4810; jvf hamar-skapt, spjótskapt, öxarskapt. 4) omforskjellige Gjenstande som stikke sig ud,stikke frem af noget, hvori de synes fæstedeeller hvorfra de synes udgaa: a) omTop paa Hat eller Hjelm: skaptit uppaf hettinum var með gyltum knappimeistarliga görvum Klm. 17817; b) om en Komets Hale: hann sá undarligastjörnu miklu meiri en adrar ok ógur-ligri, ok af sem skapt væri Fm. IX,4827. 5) en af de Stænger hvormedVævgarnets Traade, Rendingen vexelvishæves op eller trykkes ned for at Islætten kan indskydes (jvf Aasen 659a3. 271b43).Nj. 158 (27616).

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛋᚴᛆᛕᛏ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary
• Old Swedish - K.F Söderwall's Dictionary