Skjóða

Old Norwegian Dictionary - skjóða

Meaning of Old Norwegian word "skjóða" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

skjóða: skjóða, f. Hylster, Pose, Taske, hvoriman stikker, lægger, gjemmer, skjuler, be-varer noget; skjóða = bursa Smaa-stykker V23 (s. 875 fg); skjóða ok skreppaallra ódáða SE. II, 43017; skulu prestarþá bera þat (nl. hold ok blóð vársherra) á halsi sér í hreinum pungi eðaskjóðu Stat. 2428; jvf gotl. síðan takihann viþr skiauþu ok skálum (nl. Lodde-pung og Vægtskaale dvs. optræde som enselvstændig og fuldmyndig Mand) Gotl. 20: pr. (s. 466); se nafraskjóða, skjóðu-skrúð. Om Bælg, Skal som indeslutterFrugt forekommer mnt. schode Mnd. Wb. IV, 108a48; mht. og nht. schote Mhd.Wb. II, 2, 197a40; Weigand 635; lige-som dertil svarende lapp. skuovde Friis 639b13 jvf 640b45; skuoudo dvs. vaginavel aliud istiusmodi, quo quidquam con-tegitur, theca; sv. balja, foder Lindahlog Öhrling s. 414a30. 2) Kvinde, saa kaldet af det for hende eiendommeligeLem, hvorom skjóða synes være brugti Lighed med skauð 1, ligesom ogsaaFolkesprogets taska 3 Aasen 800b37 jvf Rietz 725b59 fg; tydsk tasche har haftdenne Betydning, se Mnd. Wb. III, 17a24;Schmeller I, 45918 fg. I galdraskjóða(= galdrakerling) Heilag. II, 9121 er skjóða i Betydningen af kerling velsærligen brugt her paa Grund af, at denomhandlede Person som Troldkvinde varhengiven til eller gav sig af med ergii dette Ords begge Betydninger. Jvf. skauð.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛋᚴᛁᚮᚦᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

f.: Feminin.

fg.: følgende.

lapp.: lappisk.

nl.: nemlig.

p.: Pagina, side.

s.: substantiv.

S.: Side.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.